Det snakkes mye om å gjøre byen og regionen attraktiv for næringslivet. Vi ser alle verdien, for både samfunnet og den enkelte, av at det finnes et stort og bredt utvalg av arbeidsplasser med tilhørende høy verdiskapning, eller lønnsevne, i nærområdet. Når attraktivitet måles, og kommunene rangeres, ser man på en lang rekke faktorer, fortrinnsvis slike som er kvantifiserbare. Samferdsel, kompetansenivå, boligtilbud, skoler og friluftsmuligheter er eksempler som inngår i den temmelig komplekse helhet som får bedrifter til å etablere seg i en kommune.
Akademiske analyser baseres ofte på kvantitative metoder i den forstand at man bruker sine tillærte regnemodeller selv om datagrunnlaget er for tynt. Dette gjøres også der svaret ligger lett tilgjengelig og kan baseres på ganske enkle resonnementer. Vurderingene blir mindre «akademiske», men kvalitet og relevans kan ofte bli bedre med slike enkle tilnærminger.
Etablering av bedrifter har ofte sammenheng med hvor en gründer eller leder er bosatt. Beslutningene vil likevel til syvende og sist være basert på rasjonelle kriterier, kjent fra de enkleste modeller for menneskelig adferd; En som satser sine sparepenger på en bedriftsetablering eller utbygging, vil heller ha høy avkastning enn lav, og lav risiko fremfor høy. Videre vil enhver rasjonell aktør foretrekke å få en eventuell avkastning tidlig fremfor sent. Disse tre elementære «blåruss-prinsipper» preger til syvende og sist ethvert menneske som ønsker å ta vare på seg selv.
Ser vi på hva politikerne og administrasjonen i en kommune kan gjøre, er svaret at det egentlig er ganske lite. Det er likevel to forhold hvor kommunens adferd betyr en stor forskjell, nemlig om det skapes større usikkerhet (risiko) enn nødvendig og om det brukes mer tid enn nødvendig. Uforutsigelige vedtak og lange prosesser skaper økt risiko. I motsetning til den risiko som næringslivet er innrettet for å oppsøke og håndtere, skapes det ingen verdier av den risiko som skyldes dårlige politiske prosesser.
En som vil etablere seg med ny virksomhet er nok per definisjon risikovillig. Det vil likevel være en nær sammenheng mellom viljen til å ta risiko og muligheten for å skape merverdier. Dette er nettopp hva storsamfunnet ønsker at næringslivet skal gjøre. Uforutsigelige politiske og administrative prosesser skaper økt risiko, men ingen økt verdi. Politikere som ikke tar dette inn over seg vil effektivt svekke kommunens attraktivitet.