I 1952 utga Industriforeningen «Mossefirkort» for å markere bredden i byens industri og næringsliv. På 48 spillkort ble like mange bedrifter, produkter, attraksjoner og «dyder» presentert for byens borgere og næringslivets kontakter. Dette var bare et lite utvalg av bedrifter den gangen. Dette har vi god dokumentasjon for takket være at Statens Arbeidstilsyn samme år ble holdt en bedriftstelling i Norge.
I Moss ble tellingen gjort av det stedlige arbeidstilsyn under ledelse av formann Birger Eriksen. Dette er for øvrig mann som til Moss i 1913 fra Kommersøya utenfor Holmestrand, ble møllearbeider på Kambo og senere ordfører i Moss for Arbeiderpartiet. I en artikkel i Moss Arbeiderblad 8. mars 1952 redegjør han for resultatene av bedriftstellingen.
Det fremgår at byen den gang hadde 234 bedrifter som beskjeftiget 5.300 arbeidere, for øvrig en økning på 4 bedrifter og 178 ansatte tellingen to år tidligere. Bedriftene omfattet både små håndverksbedrifter og større industribedrifter. Av den voksne arbeidsstyrken utgjorde hele 80 % menn. Det fremkom ikke av tellingen hvor mange av disse som pendlet inn til byen, men Birger Eriksen mente at det kunne være et betydelig antall.
Av de mer kuriøse resultater av tellingen kan vi lese at industrien i 1950 disponerte 4.267 elektriske motorer med til sammen 26.671 hestekrefter. Dette var helt i norgestoppen pr. innbygger og, ifølge Birger Eriksen, en solid dokumentasjon for at byen var inne i teknikkens tidsalder! (Moss Avis 4.3.1950)
I årene som fulgte etter dette opplevde byen en betydelig vekst, spesielt i de større industribedriftene. I dag er antall bedrifter langt høyere, mens antall direkte ansatt i industrien er lavere. Deler av forklaringen ligger i at svært mange av de ansatte nå er over i det som statistikken regner som «tjenesteytende næringer».
I bedriftstellingen i 1952 kom det også frem tall for skader i næringslivet. Dette hadde ligget ganske stabilt oppunder 200 innmeldte skader årlig. I 1950 var tallet 161, mens det året etter var oppe i 198 skader. Man registrerte bare skader som medførte mer enn 3 dagers sykefravær, og det kan vel legges til at terskelen for å sykemelde var noe høyere enn i dag.
Birger Eriksen gjorde for øvrig i avisintervjuet et nummer av at den norske arbeidervernlovgivningen feiret 60 år i 1952. Den 27. juni 1892 ble nemlig lov om arbeidervern i industrien vedtatt, og med den de stedlige arbeidstilsyn vedtatt.