PR i byens industri

I etterkrigsårene økte industriens betydning for landets verdiskapning. Mens landbrukets sysselsetting hadde stått på stedet hvil fra 1930 og til etter krigen, hadde antall ansatte i industrien økt med nesten 50 % og sto for over halve verdiskapningen i landet. Denne utviklingen var enda tydeligere i Moss. PÃ¥ tross av industriens økte betydning slet man med manglende velvilje fra myndigheter, politikere, allmenheten og egne ansatte.

Disse utfordringene var tema da direktør Chr. Erlandsen møtte Industriforeningens medlemmer i februar 1954 på Moss Hotell. Han mente at fortsatt fremgang for industrien krevde et bredt samfunnsengasjement, hvor man tydeliggjorde industriens viktige rolle i å skape velstand for folk flest. Beskrivende for tidsånden var likevel hans meninger om at industrien ikke burde arbeide for å redusere den ubegripelig store stigning i lønnsmottagernes levestandard». Man måtte snarere bli flinkere til å forklare at velstanden ikke var et resultat av arbeiderbevegelsens kamp, men et resultat av den tekniske utvikling.

Hans budskap var videre at bedriftslederne måtte innta åpne og klart kommuniserte standpunkter i viktige politiske spørsmål. Og de måtte slett ikke isolere seg i et politisk parti slik bondenæringen hadde gjort. Industrien skulle skaffe seg innflytelse over et bredere politisk spekter og vise at den var nøkkelen til velstandsutviklingen i landet. Han mente derfor at de lokale industriforeninger uten engstelse kunne engasjere seg i det politiske arbeid.

Dette møtet var på mange måter avsparket for Industriforeningens åpne og utadrettede virksomhet. Foreningen har i alle år hatt politiske, men ikke partipolitiske, standpunkter i en rekke saker. Man har forholdt seg tydelig til at industrien, og næringslivet i videste forstand, har en rolle som verdiskaper i samfunnet, – og som en integrert del av samfunnsmaskineriet. Forståelsen for skjebnefellesskapet mellom storsamfunnet, eiere, lønnsmottagere og ledelse var allerede på 50 – tallet så sterkt at man ikke så noen interessemotsetning i den industrielle utvikling.

Denne kollektive tenkning har vært en mangeårig tradisjon i Norge og i Moss. Det må først legges til rette for verdiskapning, deretter kan man diskutere fordeling av det som skapes. Noen vil kalle det umusikalsk, men samfunnsansvar i næringslivet starter med å skape høyest mulig langsiktig avkastning på bedriftens ressurser. Men det hele må skje innenfor de rammene som samfunnet setter av hensyn til miljø, helse og sikkerhet.

 

You might be interested in …