De stadige andragender om bidrag

Noe av det første den nyetablerte Industriforeningen fikk på sitt bord var hvordan man skulle håndtere de mange henvendelser til bedriftene om å støtte alle gode formål. For den enkelte bedrift var dannelsen av Industriforeningen en kjærkommen mulighet til å sende henvendelsene videre. For Industriforeningens styre ble denne lettvinte praksis hos bedriftene fort svært frustrerende. Styrets leder uttrykte ifølge foreningens protokoller at man måtte finne en ordning for “å få bukt med denne overhåndtagende tigging».

Styret ønsket medlemmenes synspunkter på generelle retningslinjer, men det var ikke mange som bidro til denne diskusjonen. På styrets bord lå blant annet søknader om støtte til nye uniformer til Moss Folkeskoles guttemusikkorps og støtte til Moss Idrettsråds arbeid med å reise en minnestøtte over de falne under krigen. Styret anbefalte å støtte minnestøtten, mens korpsuniformene ville man ikke bidra til. Videre besluttet man å utarbeide retningslinjer som kunne vedtas i et medlemsmøte.

I årsmøtet konkluderte man med at det var umulig å få til en fellesbehandling av søknader om støtte fra medlemsbedriftene. Likevel tok man opp noen enkeltsøknader som styret mente burde løses i fellesskap. Dette gjaldt støtte til driftsutgifter for bedriftsidretten, minnebauta til Hjemmevernet og barnehage i regi av Husmorforeningen. Tanken bak denne prioritering synes ganske klar. Utover den brede dugnad som lå bak minnebautaen, skulle gaver ha en klar relevans for industrien. Både bedriftsidrett og barnehager oppfylte disse kriteriene.

Et annet tema i dette medlemsmøtet var såkalt fellesannonsering. Også dette hadde utspring i en tydelig uttrykt irritasjon, – nemlig over pågangen fra «utenbys akkvisitører» som ville selge annonser. Dette mente man var en uting, som man bestemt anmodet sine medlemmer om å avvise, og slett ikke sende videre til Industriforeningens styre. Likevel endte møtet opp med et vedtak nettopp om to fellesannonser. Den ene var for Mossedagene og den andre var en hilsen i forbindelse med Det norske Arbeiderpartis 60 års jubileum.

Ytterligere irritasjon skulle foreningens styre gi uttrykk for i et brev til ordføreren den 22. mai 1947. Mossedagene, som man velvillig støttet med denne fellesannonse, åpnet nemlig klokken 12.00. Konsekvensen, etter Industriforeningens mening, var usedvanlig mye «skoft» fra arbeidstagerne som ville delta i Mossedagene.

You might be interested in …