Verdiskapning vil være et hovedtema i norsk næringsliv og norsk politikk i årene som kommer. For næringslivet har det for så vidt vært det til alle tider, – drevet at konkurranse og ønsket om gode økonomiske resultater. Politisk stiger interessen for næringslivets verdiskapning etter hvert som behovet for å finansiere velferdsgodene øker, og oljens evne til å betale reduseres.
Bekymringen er at den vestlige verden er preget av lav vekst og overkapasitet. Samtidig, eller som en konsekvens av dette, har vi lave renter, som gjør at samfunnets samlede kapital ikke skaper verdier av seg selv. Det er derfor et paradoks at vi feirer veksten i oljefondet når de to viktigste drivkreftene bak verdiøkningen er svekket kronekurs og lave renter. Svak krone reduserer vår internasjonale kjøpekraft. Fallende renter øker markedsverdien av obligasjoner, men svekker fondets evne til å betale utbytte. – Og som kjent er det avkastningen vi kan trekke på og ikke papirverdiene.
Samtidig har de fleste land i verden høy gjeld både i privat og offentlig sektor. Dette øker risikoen og skaper usikkerhet for fremtidig etterspørsel og bærekraft. økt migrasjon og høye integreringskostnader, samt økende forskjeller mellom fattig og rik i verden, er forhold som øker konfliktnivået og gir grobunn for populisme og labile politiske forhold.
Ser vi Norge i en større internasjonal sammenheng, er vi også preget av en aldrende befolkning, lav innovasjonsgrad og oljeavhengighet. Sammen med det meste av den vestlige verden, er vi også rammet av lav vekst. Dette ser jo ikke ut som verdens beste utgangspunkt for å finansiere en fortsatt, og helst økende, velstand.
Det er likevel noen lyspunkter. Blant disse finner vi høy tillit mellom samfunnsaktørene. Dette bidrar til lave kostnader og til å forenkle samhandling og transaksjoner. Vårt samfunn er videre godt organisert med gode sikkerhetsnett. Dette øker forutsigeligheten, reduserer risiko og sikrer i stor grad at ressursene får bedre effekt der de settes inn. En tredje, og svært viktig forutsetning for verdiskapning i samfunnet vårt, er en høy grad av sosial og økonomisk mobilitet. Rimelig utdannelse er bærebjelken i dette. Det dreier seg om å sikre et gjennomgående høyt utdannelsesnivå, samt at den beste utdannelsen går til de aller dyktigste unge mennesker, fremfor til de med penger til å betale.
Det er gode grunner til å ha tro på næringslivets verdiskapningsevne også i fremtiden.