Kampen mot jernbaneutbyggingen

Kampen mot den vedtatte jernbaneutbygging i Moss drives med stort engasjement. Det gis uttrykk for at utbyggingen skal motarbeides «til siste slutt», – hva nå det måtte bety. Nettopp dette er en av byens tristeste tradisjoner, nemlig å mobilisere motstanden for fullt når et flertallsvedtak faktisk foreligger.

Det lanseres en teori om at etablering av ny stasjon, i tråd med de vedtatte planer, vil gi Bane NORs eiendomsselskap en gevinst fra frigjorte tomter på intet mindre enn 11 milliarder kroner. Tallet 11 milliarder kroner er basert på en gjennomsnittsverdi av hver av de tenkte 750.000 kvadratmeter på 100.000 kroner og en netto fortjeneste på 15 %. Dette betyr salg eller utleie av nye eiendommer i Moss sentrum for 75 milliarder kroner. For de fleste av oss er dette tallstørrelser som er vanskelig å begripe omfanget av. Det kan hjelpe med noen sammenligninger.

På Peterson-tomten har utbygger antydet at investeringen vil kunne komme opp i 9 milliarder kroner frem til 2038. Norgeshistoriens største universitetsutbygging foregår nå på Ås med en ramme på 6,7 milliarder kroner, og det nye sykehuset på Kalnes har kostet omkring 4,5 milliarder. På de frigjorte arealene i Moss skal det altså realiseres 8 Peterson-utbygginger, 11 universiteter eller 16 – 17 nye sykehus. En så vidt enkel test viser at påstandene ikke henger på greip. Fortjenestemulighetene på 11 milliarder kroner er på samme vis illusoriske.

De fleste som har gjennomført store utbygginger vil kunne enes om at utvikling av de frigjorte arealene etter jernbaneutbyggingen ikke vil ha mer lønnsomhet enn hva som skal til for å igangsette et så stort, langvarig, risikofylt og kapitalkrevende prosjekt. Bane NOR er blant de svært få aktører som har rygg og erfaring til å kunne gå løs på en slik oppgave.

Det gjøres videre til et problem at Moss kommune har sikret seg 50 % av utbyggingsrettigheten. Kommunen har ikke påtatt seg noen forpliktelse til å delta i utbyggingen eller finansiere sin halvpart. Skal Bane NOR realisere sin halvpart av de mulige verdier må altså kommunen kjøpes ut. Det nesten geniale med dette er at det ikke vil skje til verdien av dagens råtomter, men et sted mellom verdien av et ferdig regulert område og prosjektets fulle potensielle verdi. Hvor man ender vil bero på forhandlingsstyrke og marked. Moss kommune har etter alt å dømme plassert seg selv i en utmerket posisjon. Byens administrasjon og politiske ledelse hadde forsømt sine plikter om de ikke hadde sikret byens økonomiske interesser i denne saken.

Noen tenker at det må være en økonomisk motivert konspirasjon, krydret med litt skumle greier, når noe er uforståelig. Min erfaring er at når noe er uforståelig, så er det oftest mest nyttig å sette seg grundigere inn i saken.

You might be interested in …