Det er helt usedvanlig mange aktører på banen og et stort engasjement for utviklingen i Moss. Engasjement og innsats er selve gullstandarden for den gode byutvikling. Noe av engasjementet er imidlertid lite konstruktivt ved at det kommer for sent eller det bærer preg av manglende dannelse og personlig markeringsbehov. Det er likevel viktig å fastholde troen på at engasjementet er tuftet på hva hver enkelt oppriktig tror er bra for byen og dens innbyggere. Byen er først og fremst menneskene som bor her. Den som hevder å være glad i byen sin, bør med andre ord demonstrere sin holdning ved å avstå fra personangrep og mistenkeliggjøring.
Særlig samferdselssakene er å¥ store og kompliserte at ingen av oss med sikkerhet kan hevde å sitte med fasiten. Det har lenge vært bebudet en såkalt mulighetsstudie for nye Riksvei 19. Det er bred enighet om at dette er byens aller største utfordring i dag og i årene som ligger foran oss. Det er rimelig at de muligheter som nå skal studeres, er begrenset til å gjelde de muligheter man har igjen etter at jernbanetraseen og stasjonsplasseringen er gitt. Men hva med andre innskrenkninger av mulighetsrommet?
Noen spørsmål bør stilles svært tidlig i mulighetsstudien. Et av disse er hvordan man vil avveie kostnader mot kvalitet og hensiktsmessighet. Løsmasser har vært en gjenganger i denne debatten, og har til tider vært brukt nærmest som en hersketeknikk. Grunnforhold kan nesten alltid løses rent teknisk, men det har økonomiske konsekvenser som på et visst nivå i praksis vil begrense mulighetene. Hvor går denne grensen, og hvilken avveining vil skje mot nivå på bompengene og hvem som skal bidra?
Når Statens Vegvesen nå har strukket armene i været og blottlagt intern uenighet, må vi kunne forvente en mulighetsstudie hvor ikke åpenbare muligheter er ekskludert allerede før studien er påbegynt. Det er mye å lære av de uheldige prosesser statlige instanser har gjennomført tidligere her i byen. Det må derfor være lov å be om en åpen og inkluderende prosess hvor startskuddet er en mulighetsstudie som gjør nettopp det, – studerer alle mulighetene.
Dersom Statens Vegvesen bidrar til byutviklingsdebatten med et slikt utgangspunkt, skylder vi alle å legge den skarpe retorikken til side, samle alle gode krefter og jobbe konstruktivt for å løse byens største utfordring.