Det pågår en debatt om almenngjøring av Riksavtalen mellom partene i arbeidslivet. Fagbevegelsen har fått aksept for at man fra årsskiftet skal lovfeste en minstelønn på nivå med det som ligger i tariffavtalene. De ansatte er åpenbart tjent med en avtalt minstelønn, men mange vil tenke at arbeidsgiverne vil være best tjent med å kunne tilby lavere lønninger.
Spesielt for unge, ufaglærte servitører er forskjellen mellom tarifflønn og gjengse betingelser stor. En serveringsbedrift med tariffavtale må forholde seg til en startlønn på kr. 157 kroner timen, mens andre opererer med timesatser ned mot kr. 110, en differanse på ca. 40 %. Restaurantbransjen er en av landets minst lønnsomme bransjer, og vi ser mange konkurser og useriøse aktører. Høyere lønnskostnader er derfor ikke åpenbart gode nyheter for bedriftene, men det blir for enkelt å se på dette som en interessemotsetning.
Restauranter er blant de virksomheter hvor lønninger utgjør størst andel av omsetningen, med nesten 40 % som et bransje-gjennomsnitt. Forskjellen i kostnader mellom de som har tariffavtale og de som står utenfor, blir derfor dramatisk stor. Dette kan lett anskueliggjøres ved å multiplisere ovennevnte lønnsdifferanse med lønnsandelen. Kostnadsfordelen ved å holde bedriften utenfor tariffsystemet blir da på ca. 16 %. I praksis blir det helt umulig å tilby sine ansatte anstendige lønnsbetingelser (tariff), når man samtidig skal konkurrere med dem som står utenfor avtalen.
Minstelønn vil være til fordel for arbeidstagerne og de seriøse bedriftene. Taperne blir den del av serveringsnæringen som tjener penger på kostnadsreduksjoner som hentes direkte ut av lønningsposen til arbeidstagerne. Den seriøse del av serveringsbransjen vil, med den vedtatte minstelønn, få en mer jevnbyrdig konkurranse. Samfunnet er tjent med bedrifter som konkurrerer om å være best, ikke på å skvise sine ansatte.
Lønnsnivået er bare én av betingelsene som gjør en jobb attraktiv. En god arbeidsplass må gi en trygg årslønn, som er til å leve av, som kan vises frem i banken for å få det første boliglån, og som på alle vis gir «ordnede forhold». Det vil alltid være et behov for reduserte stillingsbrøker og for temporær arbeidskraft. Hovedregelen må likevel være fast arbeid, i full stilling, til reale betingelser.
Minstelønn er kanskje litt «old», men for et seriøst arbeidsliv er det gode nyheter. Også restaurantgjestene bør se helheten og betale de ekstra 50 kronene som det koster for et måltid som gir de ansatte anstendige vilkår.