Omstillingsbehov og utfordringer i næringslivet

Sist uke møtte NHOs toppleder Kristin Skogen Lund en stor og lydhør forsamling i Moss Industri- og Næringsforening. Med seg hadde hun både NHOs regionleder Roald Guldbrandsen og styreleder Jon Karlsen. Selv er hun en av landets mest erfarne toppledere, med bakgrunn fra Telenor, Aftenposten og Coca Cola. Budskapet om behov for omstilling og konsekvensene av dette ble dermed fremført med solid tyngde.

De fleste av oss har nærmest en instinktiv motvilje mot omstilling. Omstilling medfører forandring, uforutsigelighet og dermed utsikkerhet. Utfordringen er imidlertid at hele verden, uavhengig av oss, forandrer seg til stadighet. Den som motsetter seg endringer vil derfor i realiteten være i bevegelse, og da oftest bakover.

Kristin Skogen Lund viste til en rekke store omstillinger som har vist seg både nødvendige og vellykkede. Moderniseringen av Posten og utviklingen av det gamle Televerket til dagens Telenor er eksempler på dette. Omstillingen av gamle ensidige industristeder som Rjukan, Kongsberg og Herøya til aktive, innovative næringsparker er andre eksempler.

Hun brukte mye av tiden til å illustrere hva som kjennetegner ny teknologi. Nettbaserte løsninger har for praktiske formål ingen variable produksjons- og distribusjonskostnader. Konsekvensen er at utviklingen ikke lenger vil være «lineær», men snarere «eksponentiell». Veksten oppfattes som forsiktig i begynnelsen, men når den først får tak, vil veksten bli overveldende. Vi gjenkjenner dette fenomenet fra veksten i alt fra nettbruk, musikknedlasting, smarttelefoner og mye annet. En annen konsekvens er at konkurransevilkårene mellom ulike tilbydere av tjenester kan bli veldig ulik. Så lenge veksten ikke koster noe for produsenten, er det hurtigheten i distribusjon som teller. Vi får et marked hvor «the winner takes it all».

Nært beslektet med disse utviklingstrekkene er økte ulikheter mellom dem som får være med på veksten, og dem som faller utenfor. Også internasjonal skatteplanlegging, hvor de aller største selskapene unngår skatt, skaper utfordringer ved at de overlater til de mindre lokale aktørene å betale for fellesskapets behov. Slike indirekte konsekvenser av den tekniske utvikling kan gi både svekket stabilitet og urimelige konkurransevilkår.

Kristin Skogen Lund var avslutningsvis svært tydelig på at fremtidens velstand var knyttet til vår evne til å henge med i den teknologiske utvikling. Der 28 % av svenske studenter og 32 % av de tyske velger teknisk utdannelse, velger kun 17 % dette i Norge. Dette henger igjen tett sammen med vår interesse og kunnskap om næringslivet.

You might be interested in …