Riksvei 19 og fremdrift

Riksvei 19 og fremdrift

For vårt lokale næringsliv har gode samferdselsløsninger hatt høyeste prioritet helt siden Moss Industri- og Næringsforening satte dette på sin handlingsplan en gang på 50-tallet. Ser man på alle de tiltak som er gjort, skulle man kunne si seg fornøyd, men den triste virkelighet er at trafikken har økt raskere enn tiltakene, slik at reise- og transporttiden i dag ofte er lengre enn noen gang. Dette opplever vi alle som unødig tidsbruk og som skadelige miljøkonsekvenser. For næringslivet gir det i tillegg svekket konkurranseevne og i ytterste konsekvens tap av arbeidsplasser, redusert verdiskapning og færre nyetableringer.

Sjelden har vi hatt større grunn til å stå sammen i en sak i byen vår, men samtidig har vi knapt noen gang sett skapere fronter og en mer uforsonlig retorikk. I denne spalte er det gjentatte ganger oppfordret til å legge til side den aggressive ordbruk og akseptere de vedtak som er fattet for havn og jernbane. Dessverre presses solide meningsbærere ut av debatten som følge av den form dialogen har fått. Dette er uheldig i en situasjon hvor vi burde forene alle gode krefter for å sikre en god løsning og bedre fremdrift for Riksvei 19.

Det var en kalddusj for noen og enhver da Statens Vegvesen, i møte med referansegruppen og styringsgruppen for Riksvei 19 den 23. mars, opplyste at et mulig oppstartstidspunkt for Riksvei 19 var skjøvet fra 2024 til 2028. Dette er på alle måter uheldig og bør være noe alle kan se seg tjent med å påvirke.

Mye av kritikken mot den vedtatte jernbaneløsning er basert på at det skal være denne som forsinker Riksvei 19. Dette er det imidlertid ikke hold i om vi skal tro den redegjørelse som Statens Vegvesen ga den 23. mars. Det skal utredes to mulige krysningspunkter, nordover og sydover. Et stort felles graveprosjekt for en krysning i Moss sentrum er ikke på agendaen, så langt jeg kan tolke den informasjon som er gitt. Det helt sentrale poeng her er at planleggingen kan forkortes ved å gå direkte på reguleringsplan slik som de har gjort på Ringeriksbanen. Dette vil kanskje spare oss for så mye som 3-4 år av planprosessen.

Forsering av Riksvei 19 er et mål som står på egne ben, og som verken er blitt vanskeligere eller mindre viktig. Våre muligheter til å vinne frem er knyttet til en krevende miks av formaliteter ved planleggingen og selvfølgelig samferdselspolitikk. Det er til tider vanskelig å se hva som er hva, men skal vi nå frem med ønsket om en bedre fremdrift og gode løsninger for Riksvei 19, må – med fare for å gjenta meg selv – alle gode krefter samle seg om dette.