Fremdrift for jernbane og Riksvei 19 er blitt et stort og viktig tema i Mosseregionen. Det er blitt et enda større tema i de yte delene av det store jernbaneprosjektet som skal knytte sammen byene i tre retninger fra Oslo til henholdsvis Halden, Skien og Lillehammer. Dette Inter-City triangelet er viktig for det mest folkerike området i landet vårt. Det er samtidig et stort økonomisk løft for Staten.
Befolkningsgrunnlaget og problemene med biltrafikk er størst nærmest Oslo og så avtar problemene, og dermed verdien og passasjergrunnlaget, når man kommer lenger ut. Prosjektet har derfor naturlig nok startet i Oslo for så å bevege utover i tre retninger.
Follotunellen er ferdig i løpet av kort tid. Det er også de omfattende arbeidene på Ski stasjon som knytter sammen østre og vestre linje fra Østfold. Jernbanen sørover til Moss er vedtatt, finansiert og igangsatt. De som ligger utenfor det indre Inter-City triangelet, har fått den lite hyggelige beskjed om at den videre utbygging av jernbanen er utsatt eller satt på «vent». Det er den samme beskjed som er gitt fra Statens Vegvesen om Riksvei 19 i Moss.
Det er sannsynligvis ikke redusert engasjement hos statsråden for samferdsel som er grunnen til varslene om utsettelser. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har nemlig vært en av våre mest offensive og vellykkede statsråder. Problemet ligger høyst sannsynlig et annet sted.
Jeg har tidligere påpekt i denne spalten at den økonomiske politikk ført av Regjeringen og finansministeren i årene etter både finanskrisen og oljeprisfallet, har vært en meget god bruk av «gass og brems» for å begrense arbeidsledigheten uten å fjerne de nyttige incentiver til kostnadskontroll og omstilling i næringslivet.
Etter at oljeprisen falt fra 120 til 30 dollar fatet var det viktig og riktig å stimulere norsk økonomi gjennom ekspansiv bruk av «oljeformuen». Dette er klassisk finanspolitikk som er utprøvd helt tilbake til «de harde 30-årene». Utfordringen er alltid å redusere pengebruken i tide slik at ikke kostnadene gjør oss mindre konkurransedyktige. Nettopp her ligger mye av forklaringen bak utsettelsen av store samferdselsprosjekter.
I Moss skal vi prise oss lykkelige over at forsøkene på omkamper og utsettelser ikke har satt jernbanen her i byen på vent sammen med Østfold-byene sør for oss. Det kan ta svært mange år før konjunkturnedgang setter i gang en ny bølge av store samferdselsinvesteringer.
Samferdselsprosjektene vil selvfølgelig ikke stopp helt, men med mindre behov for å stimulere norsk økonomi vil kravene til samfunnsøkonomisk lønnsomhet i prosjektene økte. La oss argumentere for ny Riksvei 19 ut fra et slikt perspektiv og ikke ut fra trangen til omkamp om jernbanen.
