Det er snart klart for ny bruk av det gamle fabrikkområdet etter M. Peterson & Søn. Nye funksjoner og virksomheter, men først og fremst nye boliger vokser opp av en tradisjonsrik industritomt. Et bredt engasjement, navnekomité og en politisk beslutning skal skrive historien for dette stedet gjennom navn på gater og plasser. Teknisk Utvalg har dessverre fattet et vedtak som i liten grad griper denne åpenbare mulighet til å skrive en viktig industrihistorie for byen vår.
Dette fabrikkområdet har vært arbeidsplass for tusenvis av mossinger gjennom flere generasjoner. Når historien skrives skal mange gis sin del av æren. Historien skal støtte opp om byens selvbilde og renommé, men den må samtidig være etterrettelig og balansert. I nyere tid gjøres det heldigvis også mye for å løfte frem kvinner og arbeidsfolk og dermed dempe tidligere tiders favorisering av konger og samfunnstopper.
For oss som har vokst opp i Moss, og som har fulgt byen og dens næringsliv i noen ti-år, er aktiviteten i denne bydelen sterkt knyttet til cellulosefabrikken som har båret Momme Petersons navn. Den er like mye knyttet til familien Mollatts eierskap gjennom hele bedriftens vekstperiode og senere salg og avvikling.
Under Ralph og senere Erik Mollatts ledelse ble M. Peterson & Søn Norges største emballasjekonsern. Selskapet, med eierskap og ledelse i Moss, ble utviklet til et ledende emballasjekonsern med bunnsolid økonomi. Eierne falt aldri for fristelsen å børsnotere, selge seg ut eller flytte ledelsen ut av hjembyen Moss.
Familien Mollatts eierskap er på mange måter særegent i Moss. Virksomheten har uten sidestykke vært den største verdiskaper i byens historie, den har skapt flere arbeidsplasser enn noen annen virksomhet, og den har holdt det gående i lengre tid og med lokalt eierskap og ledelse enn noen sammenlignbar virksomhet.
Det er ikke bare Momme Petersons etablering av treforedlingsbedriften i 1801 som er unik og historisk viktig, men like mye selskapets vekst og utvikling under tipptippoldebarna Ralph og Erik Mollatt.
Det kan virke som om man har angst for den nære historie. Det virkelig historisk unike og minneverdige ved denne bydelen skjedde på 1970-tallet og fremover. Der den ene industrielle stolthet i byen, etter den andre, ble solgt ut og mistet sin lokale forankring, fortsatte familien Mollatt lojalt å stille opp som en lokal arbeidsgiver og verdiskaper.
Historiefortelling må være ærlig og balansert. Om man nå skulle velge å forbigå familien Mollatt med de nye gatenavnene, vil dette først og fremst være en svært dårlig formidling av byens nyere historie. Da bør det rettes opp ved neste byggetrinn på fabrikktomten.