Eierstyring

Eierstyring

Begrepet «eierstyring» dukker stadig oftere opp i både offentlig og privat sammenheng. Staten og private eiere har i mange år arbeidet med å utvikle gode prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse, ofte benevnt som «Corporate Governance». For en kommune dreier det seg oftest om tjenesteproduksjon gjennom ulike etater eller gjennom selskaper. Virksomheter som i hovedsak har kostnader, finner man oftest organisert som etater, mens virksomheter og tjenester som har et visst innslag av inntekter, gjerne organiseres som et kommunalt foretak eller et aksjeselskap. Oftest er det bare kommunen på eiersiden, men vi ser også flere selskaper som står for mer eller mindre kommersielt samarbeid mellom kommunen og private aktører. En ytterligere variant er selskaper hvor det kun er private aksjonærer, men hvor kommunens deltagelse er knyttet til årlig støtte. Formelt er ikke da kommunen eier, men kravene til god eierstyring blir bare enda mer avgjørende.

I Moss og har vi noen få kommunale foretak, men også en rekke deleide eller tilknyttede aksjeselskaper. Eksempler er Mosseregionens Næringsutvikling, Moss i Sentrum og Sjøsiden Moss. Friskt i minne har vi også Visit Moss, som et skrekkeksempel på hvor galt det kan gå når vanlige prinsipper for eierstyring og selskapsledelse ikke følges.

God eierstyring har å gjøre med kontroll, men også det å sikre effektiv ressursbruk. Stadig flere kommuner løfter dette høyt opp på agendaen og iverksetter tiltak for å øke sin eierkompetanse. De bygger samtidig opp strukturer som sikrer åpenhet og gode prosesser for å sikre folkevalgt kontroll, integritet og rolledeling. Drammen, Kristiansand og Bærum er eksempler på kommuner som har jobbet aktivt med å utvikle god eierstyring gjennom åpenhet (eierportal), gode og transparente prosesser for styrevalg, samt kompetanseutvikling av styremedlemmer.

Kjernen i god eierstyring ligger likevel i å kombinere klar målformulering med tydelig rolleforståelse. Det blir eksempelvis vanskelig å sikre god kommunal eierstyring dersom politikere fører dialog med private aktører på siden av administrasjonens formelle dialog. For aksjeselskaper får vi en helt tilsvarende rolleblanding dersom styremedlemmer utøver aktivitet overfor ulike motparter. Ønsker man god eierstyring, overlates forhandlinger og annen forretningsmessig dialog til selskapets ledelse. Styremedlemmenes arena er styrerommet på samme vis som politikernes arena er de åpne politiske møter.

En praksis i strid med gode eierstyringsprinsipper kan virke forlokkende for å få «pragmatiske og effektive» løsninger på kort sikt. På lengre sikt vil slikt ødelegge den tillit som det beste ved samfunnet vårt er bygget på.