Mener bedriftene har mye å lære om offentlige støtteordninger: – Østfold henger etter

Mener bedriftene har mye å lære om offentlige støtteordninger: – Østfold henger etter

Tekst/foto av Jon Gran Moss Avis, Publisert: 23. august 2019, kl.

MYE MER Å HENTE: Banksjef for DNBs bedriftsmarked i Østfold, Even Jørgensen, mener bedriftslederne i Østfold ikke utnytter det offentlige virkemiddelapparatet godt nok, og peker på at fylket havner langt nede på statistikken.

Ny statistikk viser at bedriftene i Østfold er blant de dårligst stilte for tildeling av nasjonale midler fra offentlige støtteordninger. Bekymringsfullt, mener regionbanksjef for DNBs bedriftsmarked i Østfold, Even Jørgensen.

Nylig gjennomførte DNB en større undersøkelse blant 600 små og mellomstore bedrifter om deres kjennskap til Skattefunn og øvrige offentlige støtteordninger for næringslivet. Undersøkelsen viser at Østfold havner langt nede på listen både på kunnskap om og tildeling av offentlige økonomisk støtte.

– Svarene fra bedriftene viser også at bedriftene finner selve søknadsprosessen som svært krevende. Hele 44 prosent av de spurte svarer at de opplever søknadsprosessene som så kompliserte at de ser seg nødt til å hente inn ekstern bistand for å kunne søke, sier banksjefen for DNBs bedriftsmarked i Østfold, Even Jørgensen.

Mens Østfold stiller langt bak i køen når penger fra offentlig støtteordninger skal hentes inn, forsyner bedriftene i Oslo og Akershus seg godt av offentlige støttemidler. Tallene viser at bedriftene der henter inn over 40 prosent av de totale forsknings- og utviklingsmidlene.

Stort potensial

– Østfold henger etter, og vi ønsker å fortelle kundene våre at det her finnes et stort uutnyttet potensial enten det er snakk om midler fra Skattefunn, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd eller fra Selskapet for industrivekst, Siva. Mange ser ikke de mulighetene som ligger i det offentlige virkemiddelapparatet, og når de først ser dem, finner de ofte søknadsprosessen så vanskelig at de gir opp, sier Jørgensen og etterlyser også et større engasjement fra sentrale myndigheter for en forenkling og synliggjøring av de mange virkemidlene som finnes.

Jørgensen mener at DNB som en bank for gründere også ønsker å markedsføre de offentlige støtteordningene i tillegg til selv å finansiere opp nye foretak.

– Som bank ønsker vi i størst mulig grad å bidra til nyetableringer. Vi ønsker å være en oppstartsbank, sier Jørgensen og viser blant annet til at banken allerede er vel etablert i gründermiljøet rundt CWi på Verket i Moss.

På skolebenken. Det er ikke bare DNB som nå retter fokus på kapitalkilder for næringslivet. Påtroppende daglig leder Lars Gunnar Fledsberg i Moss Industri- og Næringsforening, mener det er viktig å ta seg god tid når man skal søke om offentlige midler.

– Slike søknader kan ta lang tid, men dette er noe man også får igjen for. Man bør se på en søknad som en forretningsplan hvor man viser at man har et unikt konsept med et dokumentert marked. Det er viktig at man tar slike søknader på alvor. Det gir uttelling, sier Lars Gunnar Fledsberg.

– For lite risiko

Om kapitaltilgangen fra private investorer sier Fledsberg følgende:

– Problemet er ikke at det ikke finnes kapital i mosseregionen. Problemet er at de som sitter på kapitalen foretrekker å investere i eiendom og børsnoterte selskaper. Altfor få tør å ta risikoen med å investere i ukjente enkeltbedrifter. Det må vi gjøre noe med. Vi må få til en holdningsendring, og for å klare det må vi rett og slett utdanne flere til å bli investorer.