Har vi en god gründer-kultur?

De fleste har vel en gammel og velbrukt ordbok hjemme i bokhyllen. Slå opp på ordet «gründer» og du vil finne følgende dom over de som vil etablere noe nytt:

«Gründer [gry’nder], en, ty., grunnlegger av forretningsvirksomhet (oftest i nedsettende betydning); person som starter et svindlerforetagende.» (Berulfsen: Fremmedordbok Kunnskapsforlaget 1986)

I folks bevissthet har heldigvis oppfatningen av ordet «gründer» hatt en viss utvikling de senere år, og i de nyeste fremmedordbøkene er ordet definert ganske nøytralt. Ordbok-forfattere har kanskje et noe distansert forhold til gründere og greier vel av den grunn ikke å holde sine ordforklaringer helt oppdatert, men i en verden hvor evnen til nyskapning er avgjørende for velstandsutviklingen er det viktig at vi kjenner etter om vi har en god gründer-kultur.

Jeg har tidligere nevnt bl.a. Trøndelag som en region med stor evne til å få frem nye bedrifter basert på avansert teknologi. Det er kanskje heller ikke tilfeldig at det er trønder og Siva-sjef Espen Susegg som sier: «Vi må feire gründerne som vi feirer idrettsheltene.» Hva med vår region, heier vi på gründerne?

Jeg har tidligere påpekt at vi har mindre vilje til å satse lokalt enn andre regioner. Min påstand er at denne regionen verken mangler gode ideer, dyktige og kompetente mennesker eller industriell tradisjon. Regionen har ledige sparepenger samtidig som gründerne mangler finansiering av sine virksomheter. Dette er et paradoks og kanskje den største hindringen for nyskapning, innovasjon og vekst i det lokale og regionale næringsliv.

Noe kan løses gjennom en mer hensiktsmessig måte å organisere koblingen av risikovillig kapital fra investorer til gründere. Et fond for tidligfase-investeringer vil være riktig løsning og et langt skritt i riktig retning. Det løser imidlertid ikke alt. Vi må også få etablert en holdning – en bedre kultur – som gir støtte i næringslivets arbeid mot målet, feiring av suksessene og aksept for at det er lov å feile.

I Moss Industri- og Næringsforening gleder vi oss over at den politiske retorikk er blitt mer næringsvennlig de siste fire årene. Næringsvennlighet må imidlertid omsettes i praktisk politikk. Et eksempel er Moss Havn. Den er en nøkkel for å sikre levedyktige arbeidsplasser i regionen. Vi håper det nyvalgte Bystyre tar dette med seg i den kommende fireårs periode.

You might be interested in …