Moss Havn har vært livsnerven for næringslivet i vår region i mer enn 100 år. Det har vært bred enighet og forståelse for havnens betydning og plass i bybildet. Planene for jernbane og vei åpner riktignok for en forskyvning sydover av havnen, men den brede forståelse for havnens betydning har det ikke vært rokket ved. – Ikke før vi våkner opp til forslag om å erstatte havnen med alt som selger godt i den politiske tilbudsdisk.
Det er nærliggende å avskrive dette som et lettvint frieri til havnens naboer i valgkampen. Det er likevel bekymringsfullt å oppleve svekket forståelse for at vi til syvende og sist lever av våre arbeidsplasser. Nedgangen i landets oljeinntekter bør være en påminnelse om at det meste av vår velstand skapes av store og små bedrifter, som hver eneste dag kjemper om oppdrag, slåss mot kostnader og hvor omstilling er hverdagen.
Vi møter innvendinger om at Moss Havn er støyende, at det i stor grad er en importhavn, at aktiviteten skaper mye trafikk og at få av de lokale bedriftene er avhengige av en havn i Moss. Det er mulig å trekke frem mye negativt om enhver virksomhet. Fremtiden for en nøkkelressurs som Moss Havn må imidlertid baseres på en faktabasert analyse. Den nylig fremlagte rapporten fra SITMA er et godt utgangspunkt. Her fremgår det blant annet at havnen bidrar til mindre transportkostnader for næringslivet i regionen. I et marked med skarp konkurranse er dette helt avgjørende for mange bedrifter.
Det er også et annet aspekt som må inn i debatten, nemlig presset på næringsarealer med utskipningsmuligheter. Ingen visste for 50 år siden at vi i dagens Moss skulle produsere kabler til offshorevirksomhet på gamle Moss Verft eller at Wärtsilä skulle skipe ut avansert teknologi over Moss Havn. Like lite vet vi i dag hva man skal leve av i Moss om 50 år. Det som imidlertid er sikkert, er at en nedbygging av kaiområder med boliger er irreversibelt i et 100 års perspektiv. Våre politikere plikter å tenke langt inn i fremtiden. Med hvilken rett vil man ta fra kommende generasjoner i Moss muligheten for et levedyktig lokalt arbeidsmarked?