Vi leser stadig at Moss er taperen i ulike statistikker. Vi bruker mye penger på sosialtjenester og omsorg. Vi har høy arbeidsledighet blant de unge, vi har rusproblemer og mange uføre. Er det dermed sagt at alt er så galt? Vi kan snu det hele på hodet og si at Moss tiltrekker seg utsatte grupper takket være at vi har et akseptabelt tilbud. Sannheten ligger nok et sted imellom disse ytterpunktene, men jeg synes ikke vi skal akseptere et taperstempel uten videre.
Det interessante er ikke hvor store problemene er i dag, men hva vi faktisk gjør med dem. Dersom vi eksempelvis har dobbelt så mange unge ledige som andre kommuner, men er bedre til å få dem i arbeid og vi gir dem et meningsfylt liv, så har vi lykkes. Statistikken måler først og fremst øyeblikksbildet og ikke dynamikken.
Moss har en beliggenhet som gir oss et potensial for høyere boligpriser. Vi kan bli det mange ser på attraktivt, nemlig en soveby med et stort antall pendlere til Oslo. Vi vil garantert klatre på alle nasjonale statistikker over inntekt og sosiale nøkkeltall. Om det er en ønskelig utvikling er et politisk spørsmål og dypest sett et verdivalg.
Alternativet til en soveby er en mangfoldig by, – en by som tar vare på sine innbyggere uansett hvilken bakgrunn og forutsetninger de har. Mangfold krever først og fremst et bredt utvalg av boliger og et størst mulig utvalg av lokale arbeidsplasser. Vi bør kunne enes om at byen skal tilby arbeid, bolig, skoler, offentlige og private tjenester og kulturtilbud til alle som vokser opp her eller velger å flytte hit. Uten en aktiv og positiv næringspolitikk ender vi i realiteten opp med å sortere ut et stort antall mennesker fra byen vår.
Dette aspektet ved byutvikling kommer ofte i bakgrunnen. Med ny jernbane og redusert reisetid til Oslo vil det bli enda enklere å ignorere behovet for lokale arbeidsplasser. For Moss Industri- og Næringsforening er det et en prioritert oppgave å arbeide for et sterkt og bredt sammensatt næringsliv, – ikke bare for næringslivets skyld, men fordi det gir oss en bedre by.