Vi har hatt en mistanke en stund om at planene for vei og jernbane ikke er så godt koordinert her i byen. Etter mye godt arbeid og lang ventetid ser det ut til at Jernbaneverket endelig igangsetter arbeidet med ny jernbane og stasjon. Det er nå grunn til å tro på ferdigstillelse i 2023.
Hva så med byens virkelig store utfordring, riksvei 19 fra fergeleiet og ut av byen? Vi som har trodd på koordinert utbygging av vei og jernbane har enten misforstått, eller så er vi blitt ført bak lyset. For egen del har jeg tatt for gitt at to statlige virksomheter, i samfunnets og samferdselens tjeneste, jobbet tett sammen for å finne gode løsninger.
I møtet på Refsnes Gods mandag 18. april gjorde Statens Vegvesen det klart at oppstart for ny riksvei 19 i Moss i beste fall starter i 2024, ett år etter at jernbanen er ferdigstilt, – om de da får en bestilling fra Stortinget. Da blir det en ny runde med graving og trafikk-kaos når arbeidet med jernbanen omsider er over. I mellomtiden vil trafikken øke, ikke minst på grunn av nye ferger. Disse blir flere, større, får alle bilene på ett plan og avkjøring med tre biler i bredden, – ikke to som i dag. Vi trenger ikke tung ekspertise for å danne oss et bilde av hvordan det vil bli når enda flere biler støtes ut i én kjørebane gjennom byens sentrum.
Da ny fergekonsesjon ble tildelt var det krav til økt kapasitet. Vi undret oss over at det ikke ble gassdrift på alle fergene, men det som virkelig er verd å spørre om er i hvilken grad Staten påla seg selv en konsekvensutredning, og i så fall hva denne ga som resultat. Konsekvensutredninger og rekkefølgebestemmelser er jo stikkord straks noe skal gjøres i byen.
Vi aner nå konsekvensene av at den økte fergekapasitet kommer lenge før den tilsvarende veikapasitet. Da må det være lov å spørre om Staten har feilvurdert eller ignorert konsekvensene dette får for lokalsamfunnet vårt. Det er også all grunn til å sette spørsmålstegn ved de samfunnsøkonomiske prioriteringer som Statens Vegvesen har gjort, og som skyver riksvei 19 ut i tid. Omregning av miljøbelastninger til samfunnsøkonomiske kostnader er ingen eksakt vitenskap. Her må miljøkonsekvensene langt på vei være ignorert.