Det har vært vanlig å bruke uttrykket «å sitte» i et styre. Nå er det vanligere å snakke om «styrearbeid». I dette skiftet ligger det en økt forståelse og bevissthet om at styret er hyret inn for å gjøre en reell jobb, ikke bare for å sitte der. Med økte krav til innsats i styret kommer også behov for økt forståelse av godt og dårlig styrearbeid. Det starter alltid med krav til økt kompetanse og forståelse for styrets rolle. I kommunale og interkommunale selskaper er lovverket på enkelte områder annerledes enn i aksjeselskaper, men trenden er den samme. Krav til å kompetanse, rolleforståelse og ansvar øker.
Vi ser nesten daglig eksempler på at styremedlemmer mangler grunnleggende forståelse for hvilken rolle eller oppgave styret skal fylle. I sin enkleste form er styrets oppgave å «spille ledelsens god» i arbeidet med å innfri eiers mål med virksomheten. Det første et styremedlem må spørre seg om er om hun eller han identifiserer seg med eiers uttalte mål. Uten en slik identifikasjon er det umulig å gi troverdighet for at man lojalt arbeider for virksomhetens mål. Det er nærliggende å mistenke at man sitter i styret som agent for andre mål og interesser.
I næringslivet er det uakseptabelt å bringe eierkonflikter inn i styrerommet. Et styremedlem som ikke evner å se bort fra utenforliggende interesser, tilknytning til en av eierne eller til interessegrupper, mister sin habilitet og vil i praksis være diskvalifisert for styrearbeidet. Vi ser stadig at dette også har relevans i offentlige, kommunale og interkommunale virksomheter. Ofte er slike styreverv politiske «bein» som fordeles for å få en politisk kabal til å gå opp. Virksomhetens behov for kompetanse kommer i andre rekke.
Når man er valgt inn i et styre er man blitt tillitsvalgt for virksomheten og den politiske agenda skal opphøre. Styremedlemmet plikter å sette seg inn i de mål som er satt for virksomheten og arbeide lojalt for disse selv om man i andre sammenhenger representerer motstridende politiske mål. Dette gjelder også for ansattes representanter i et styre. I styret er man tillitsperson og ikke agent for andre mål og meninger. Etterlevelse av disse enkle prinsipper løser de aller fleste konflikter i styrerommet.